Namsos Fysioterapi AS

Hva er Klinisk ortopedisk medisin?  Det er et klinisk undersøkelses- og behandlingssystem for muskel- og skjelettlidelser. Systemet er basert på den engelske legen James Cyriax´s banebrytende arbeide innen diagnostikk og behandling. Systemet er videreført med hensyn til dagens forskning og viten.

Klinisk ortopedisk medisin bygger bl.a. på:

• En forståelse av referert smerte og strukturens opprinnelse.
• Kunnskap om funksjonell- og topografisk anatomi.
• Nøyaktig og systematisk opptak av sykehistorie og klinisk undersøkelse.
• Kunnskap om hvordan forskjellige ortopediske plager oppstår og utvikles.

Klinisk ortopedisk undersøkelse: Grundig sykehistorie. Vil bl.a. finne ut når og hvordan skaden oppsto, hva som forbedrer eller forverrer plagen, om smerten er lokal eller om den er referert osv. Ved diagnostisering blir sykehistorien vurdert sammen med den kliniske undersøkelsen, som består av et visst antall tester, aktive, passive og statiske muskeltester for hvert ledd.

Basisundersøkelsens tester baserer seg på:

• Færrest mulig tester og mest mulig informasjon.
• At andre undersøker tester og finner de samme funn (intertester reliabilitet  /pålitelighet).
• At samme undersøker tester og finner de samme funn (intratester reliabilite t /pålitelighet).
• At man tester den struktur man sier man skal teste (validitet/gyldighet).

Etter basisundersøkelsen kan det bli aktuelt å utføre tilleggstester eller ytterligere utrede pasienten. Eks. via diagnostisk ultralyd, annen billeddiagnostikk, e.l.

Klinisk ortopedisk behandling: Ut ifra en nøyaktig diagnose vil behandler kunne gi adekvat behandling for den skadde struktur.  Visse lidelser reagerer best på legens tilnærming, noen har best effekt av fysioterapi, og noen responderer på en kombinsasjon av legens tilnærming og fysioterapi.

Tverrmassasje: Tverrmassasje er en spesifikk massasjeteknikk hvor man masserer på tvers av vevets fiberretning. Hensikten er å gjenskape normal bevegelighet i den affiserte struktur. Teknikken fører til bedre gjennomblødning, modulering av arrvev og smertelindring.

Mobilisering og manipulasjoner

Mobilisering: Dersom bevegelsen i et ledd er nedsatt pga. arrvev, kapsulære innskrenkninger, skade i mellomvirvelskive, eller løse bruskdeler i leddet, og pasienten selv ikke lykkes i å gjenskape bevegelsen, vil det være nødvendig å bruke passiv mobilisering for å gjenskape den fysiologiske bevegelsen. Passiv mobilisering kjennetegnes ved gjentatte passive bevegelser med varierende bevegelsesutslag som er innenfor de fysiologiske bevegelser og pasientens toleranse og kontroll. Manipulering utføres ved at leddet bringes til ytterstilling og det gis et lite overtrykk eller overtøyning med høy fart og lite bevegelsesutslag.

Traksjon: Under traksjon separeres leddflatene. I klinisk ortopedisk medisin blir traksjon ofte benyttet ved såkalte «bløte» disk-protrusjoner for å reponere nukleus, og ved artritter hvor man tøyer leddnære strukturer som kapsel og leddbånd.

Tøyninger: Tøyninger blir brukt for å øke leddutslag og tøye leddnære strukturer ved f.eks. hofteleddsartrose og «frozen shoulder» (innskrenket bevegelighet i skulderkapsel). Tøyninger blir også brukt ved for kort muskulatur.

Forebygging: Forebygging i klinisk ortopedisk medisin har til hensikt å forhindre viderutvikling og tilbakefall av plagen. I forbebyggende klinisk ortopedisk medisin legges det vekt på riktig bruk av kroppen (arbeidsteknikk) og funksjonell treningsterapi som skal styrke muskulatur som stabiliserer og beveger det aktuelle leddet (og tilhørende ledd) eller området av ryggen.

Annen behandling: Både leger og fysioterapeuter har grunn- og videreutdanning som gjør at de bruker andre behandlingsformer i tillegg til de ovennevnte behandlingsformer, f.eks. medikamentell behandling, trening, ryggskole, McKenzie øvelser, rehabilitering, elektroterapi, lavdosert laserterapi, trykkbølgebehandling osv.

Utdanning: Utdanningen i Klinisk ortopedisk Medisin er åpen for leger og fysioterapeuter. For bedre å kunne hjelpe pasientene anser vi det som svært viktig at leger og fysioterapeuter har samme utdanning som basis for undersøkelser og behandling.

Basis og videregående eksamen utgjør til sammen:

Lærerbasert av lærer med internasjonal lærerkompetanse OMI –

6 moduler a 41 timer                                                                 =  246

4 refresher kurs med basis og videregående eksamen   =  108

Kollokvieundervisning 12 a 8 timer                                        =    96

Anatomikurs med disseksjoner                                             =    30

Forskerkurs- innføring                                                              =    36

=  516 timer

Planlagt studietid under utdannelsen (minimum) –

6 moduler a 60 timer                                                                = 360

Eksamensforberedelser 2 a 60 timer                                   = 120

TOTALT               996 timer