Namsos Fysioterapi AS

http://sjokkbolge.no/

NB! Trykkbølge er ikke på takstplakaten og medfører en egenandel.

Radierende trykkbølger: Teknologi som baserer seg på et ”ballistisk prinsipp”. Her dannes energien ved at lufttrykk akselerer et ”prosjektil” som treffer et metallstempel (applikator) som er i kontakt med huden via gele. Bevegelsesenergien i prosjektilet blir omdannet til ”ikke fokuserte” trykkbølger når den treffer applikatoren, og overføres derfra til det skadede vevet som ligger under metallstempelet. Fordi trykkbølgene overføres via en konveks overflate på applikatoren, gir dette en kjegleformet (radial) spredning av energi i hver enkelt trykkbølge.

De radierende trykkbølgene kan påvirke opptil 4-6 cm inn i vevet. Radial trykkbølgebehandling: Serie av høyenergiske trykkbølger som tilføres området man skal behandle, en mekanisk bølge.

Trykkbølgebehandling, eller extracorporeal shock wave therapy (ESWT), er en fysikalsk behandlingsmetode som bla. anvendes ved langvarige smerter i muskel og skjelettsystemet. Vi deler behandlingsmetoden inn i to ulike typer: radial trykkbølgebehandling (rESWT) og fokusert trykkbølgebehandling (fESWT). De beste og mest moderne radiale trykkbølgeapparatene har innebygd eller ekstern kompressor som gjør at trykket i hver sjokkbølge er mellom 2.0 og 4.0 KpA (bar).

Radial trykkbølge – rESWT

Trykkluft fra den innebygde kompressoren sendes til håndstykkets akselererende prosjektil som slår applikatoren i en høy hastighet (opptil 90 km/t). Den kinetiske energien fra denne bevegelsen omdannes til en sjokkbølge overført til det aktuelle vevet. Radial trykkbølge penetrerer vevet opp til 40 mm.

Hvordan fungerer det?

Regenerering av vevet: I kroppens vev finnes det naturlige gassbobler som bla. inneholder nitrogen. På grunn av den høyfrekvente interaksjonen mellom positivt og negativt trykk settes gassboblene i bevegelse som fører til at flere av disse gassbobler sprekker. Denne hendelsen frigir nitrogen og andre substanser og øker metabolismen i skadeområdet. Dette kalles for kavitasjon.

Umiddelbar smertelindring: Når vevet blir utsatt for trykkbølger frigjør C-nervefibrene Substans P lokalt i vevet og i sentralnervesystemet. Det er denne frigjøringen av Substans P som er ansvarlig for ubehaget under og direkte etter behandlingen. Men ved lengre stimulering og aktivering av Substans P, som ved trykkbølgebehandling, vil C-nervefibrene etter hvert ikke være i stand til å frigjøre Substans P.

Mindre Substans P i vevet fører til reduksjon i smerte. Det er dette som gjør at det smertefulle området behandleren treffer med tryggbølgene etter en kort stund nærmest forsvinner. En reduksjon i Substans P og vevsinflammasjon vil fremme tilheling, sammen med frigjøring av vekstfaktorer og aktivering av stamceller i det skadede vevet.

Det er klinisk bevist at trykkbølgebehandling mot skadet vev stimulerer metabolske reaksjoner som reduksjon i smerte, økt blodsirkulasjon og en raskere tilhelingsprosess stimulert av stamcelleaktivering.

Hva virker trykkbølgebehandling mot?

Trykkbølgebehandling har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode mot en rekke muskel og skjelettlidelser. Tilstander som kan behandles med trykkbølge er for eksempel:

• Plantar fasciopati (Plantar fasciitt)
• Hælspore
• Achillestendinose
• Beinhinnebetennelse / medialt tibialt stressyndrom (MTSS)
• Hopperkne (Jumpers knee)
• Løperkne (Runners knee)
• Trochantertendinose
• Karpaltunnelsyndrom
• Tennisalbue
• Golfalbue
• Skuldertendinose
• Kalknedslag i senestrukturer
• Spastisitet

Fordeler med trykkbølgebehandling

Behandlingen varer kun +-5 minutter og 3-5 behandlinger er ofte nok for å oppnå ønsket resultat. Smertelindring og bedre funksjon kan i mange tilfeller oppnås etter første behandling.

Hva sier evidensen?

Trykkbølgebehandling har de siste årene vært et prioritert forskningsområde og resultatene er positive. 30/45 av RCT-studiene i databasen PEDro – 80% av studiene viste at behandling ga et bedre klinisk resultat enn kontrollgruppen.

Hvordan fungerer radial trykkbølgebehandling? Behandlingen fører til en lokal irritasjon og reaksjon i vevet som behandles. Kroppen reagerer med å øke blodsirkulasjon og stoffskiftet i nedslagsfeltet, noe som stimulerer og akselererer kroppens egne reparasjonsprosesser. Trykkbølgene bryter ned skadet vev og kalkpåleiringer. Det som har vært lite kjent er at trykkbølger både kan ødelegge små ikke-myeliniserte nervefibre og gi reversible skader på motoriske nervers myelinskjeder. Førstnevnte kan være gunstig siden neuronal hyperaktivitet og økt forekomst av neurotransmitterne substans P og glutamat er påvist ved kroniske tendinopathier (senelesjoner).

Utstyret består av: Kontrollenhet, frekvens og antall sjokkbølger stilles inn – og et pistollignende håndsett som plasseres mot huden. Gel smøres på håndsettet/hudområdet for å gi sjokkbølgene størst mulig effekt. Sjokkbølgene dannes pneumatisk. En serie hurtige slag, som gir en impuls inntil 4-5 centimeter under huden. Enkelt forklart kan man si at trykkbølgene gir kroppen signal for tilheling. For eksempel er det i en tennisalbue en kronisk irritasjon som følge av overbelastning, og dette hindrer tilheling. Behandling med trykkbølger kan forandre den kroniske betennelsen til en akutt tilstand, som kroppens egne reparasjonerprosser vil ta seg av. Slik sørger trykkbølge for en betennelsesdempende effekt. Stimulering av nervefibre, slik at man oppnår en lokal smertedemping via port-kontroll-mekanismen (samme som skjer når vi gnir oss på huden etter å slått oss), dvs. smertefibrenes signal blokkeres på ryggmargsnivå.

Trykkbølger bidrar til følgende: Stimulering til ny knokkelvekst, igangsetting av en akutt inflammasjon i vev hvor en kronisk tilstand allerede har etablert seg. Øker cellepermeabiliteten og stimulerer frigivelsen av vekstfaktorer, som bidrar til en kickstart av kroppens egen reparasjonsprosess. Stimulering av stamceller i kroppen som rettes til det skadede område. Økning av neovaskulariseringen (tilvekst av nye blodkar). Stimulering av fibroblaster, cellene bidrar til å generere nytt bindevev. Redusering av smerte. Effekt på nociceptorene: C-fibrene (langsomme) tas over av A-Delta-fibrene (raske). Irritasjon av kalsifiseringer (over tid), som etter hvert absorberes i vevet.

Indikasjoner: I dag brukes trykk-/sjokkbølgebehandling på først og fremst på de klassiske indikasjonene: Plantar fasciitt/ smerter i hæl/ hælspore,  kalsifieringer i skulder/ supraspinatustendinose, epikondylitt (tennisalbue/ golfer’s albue/ musearm), achilliodynia/akillestendinose, patellasmerter ( Jumper’s knee), benhinnebetennelse, trochantertendinitt/-bursitt (slimposebetennelse hofte). Indikasjonslisten er i stadig bevegelse og i den senere tid har også følgende indikasjoner blitt tilføyd: Langdistansekne, myofasciale triggerpunkter, fraktur-tilheling.

Man kan også benytte lavdosert laserterapi som en kombinasjonsbehandling med trykkbølgebehandling, eller etter avsluttet trykkbølgebehandling.

Mikroskader

Endringene i trykk mellom hver tryggbølge skaper svingninger i det aktuelle området og det oppstår mikroskader i vevet. Mikroskadene som trykkbølgene skaper fører til en kontrollert akutt betennelse, som bla. fremskynder reparasjonsprosessen i det kronisk betente vevet.

Kavitasjon

“A high cavitation level is a result of a high amount of energy density delivered by the shock wave device” – Jo mer energi som blir levert til vevet, jo høyere grad av kavitasjon observeres! I kroppens vev finner man natulige gassbobler. Som følge av den hurtige interaksjonen mellom positivt og negativt trykk settes disse boblene i bevegelse, og noen av boblene sprekker. Gasser og substanser fra vevsboblene blir frigjort og bidrar til å øke metabolismen i skadeområdet. Jo mere kavitasjon, jo bedre effekt!

Substans P

Når du kutter deg eller får en flis i fingeren frigis en rekke stoffer i det skadede vevsområdet som aktiverer C-nervefibrene. Hjernen får beskjed hvor skaden sitter og oppfatter deretter smerten. Dette skyldes frigjøring av nevrotransmitteren substans P fra nociceptorer i det skadede vevet. Området vil dermed kjennes smertefullt.

Når trykkbølgene treffer vevet frigjør C-nervefibrene Substans P i vevet, på samme måte som i eksempelet over. Substans P forårsaker lett ubehag under og etter sjokkbølgebehandling, men ved langvarig aktivering av C-nervefibrene blir de midlertidig ute av stand til å frigjøre substans P, og dermed forårsake smerte. Mindre substans P i vevet fører til redusert smerte.